Substantivet

Et substantiv er et ord som betegner blant annet på personer. Også ting, dyr, planter, byer, tilstander, handlinger, egenskaper, begivenheter, og følelser regnes som substantiv. Det er to grupper av substantiver: egennavn og fellesnavn.

Egennavn

Et egetnanv er et substantiv som betegner på en unik person. Navn til land, elver, byer, fylker, kontinenter, virksomheter og lignende regnes også som egennavn. Siden det er bare ett unikt eksemplar, kan de vanligvis ikke endre tall. På nederlandsk skriver vi egennavn med stor bokstav. Nedenfor er noen eksempler:

-person: Johan Smeets, Marieke Jonker, Willem van der Brink;
-land: India, Noorwegen, Mexico, Nederland;
-elv: Rijn, Nidelva, Donau, Wolga;
-by: Utrecht, Bergen, New York, Rome;
-fylke: Rogaland, Limburg, Friesland, Trøndelag;
-kontinent: Europa, Australië;
-virksomhet: Coolblue, Spar, Telenor, Orkla.

Obs: når det står en eller flere små ord mellom fornavnet og etternavnet (de, ter, van der, osv.), skriver vi disse ord med små bokstaver: Willem van der Brink.

Fellesnavn

De øvrige substantivene regnes som fellesnavn. De får aldri stor bokstav på nederlandsk. Du kan ofte skrive en artikel (de, het og een) foran disse substantivene. De fleste substantiv kan endre tall, altså fra entall til flertall eller fra flertall til entall. Nedenfor er noen eksempler:

-person: vrouw-vrouwen;
-ting: stoel-stoelen;
-dyr: paard-paarden;
-plant: orchidee-orchideeën;
-handling: dans-dansen;
-egenskap: hoogte-hoogtes / hoogten;
-begivenhet: botsing-botsingen;
-følelse: angst-angsten.

Entall eller flertall

Noen substantiver har bare entallsform eller bare flertallsform. Nedenfor er noen eksempler:

-entall: vee, fruit, politie, suiker, melk, informatie, muziek;
-flertall: hersenen, onkosten, mazelen, kleren, kinderjaren.

Ønsker du å vite hvilken artikkel som tilhører et substantiv, les bloggen ‘De’ eller ‘het’?